Kjelde: Distriktsenergi

knut lockert.PNG

Dagleg leiar i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no

Distriktsenergi har i lengre tid sett på alternative modeller for utjevning av nettleien i Norge. Nå har vi landet på en god modell der sammenhengen mellom selskapenes effektivitet og tariffen blir svært viktig for størrelsen på nettleien.

-Nå kan vi svare statsråden på spørsmålet om hva slags modell vi foretrekker, vi kan synliggjøre det for politikerne og for alle medlemmene som vi opplever har ventet på at Distriktsenergi skal komme ordentlig på banen. Nå er vi der.  

Hva statsråden angår opplevde vi etter møtet med han for kort siden, at han var oppriktig interessert i modellen og at han skulle se på denne. Byråkratiet får åpenbart noe å jobbe med her. Det er også hensikten med å legge denne fram nå. 

I all sin enkelhet innebærer «effektivitetsmodellen» følgende: 

  • Et selskap som er 100 % effektivt får gjennomsnittsleie i Norge. Ett selskap som er mer effektivt enn 100 % får lavere nettleie enn gjennomsnittet og et selskap som er mindre effektivt enn 100 % får høyere leie.  

  • Det fordrer at selskapene må ha fokus på effektivitet. I dag er det begrenset sammenheng med hvor effektive selskapene er og størrelsen på nettleien. Effektivitetsmodellen øker denne sammenhengen

  • Modellen innebærer at alle nettselskapene i Norge kan oppnå gjennomsnittstariffen gitt at selskapet er effektivt nok.

  • Modellen fremmer de riktige fusjonene, om man vil fusjonere, da det er utsikter til sparte kostnader som er styrende for fusjonsavtalene og ikke et resultat av at en fusjon gir lavere nettleie for ett av selskapene uten sammenheng med kostnadsbesparelser. 

  • Det er inntektsrammen og kostnader ved overliggende nett som danner grunnlaget for gjennomsnittsleien. Tidsetterslep, FoU, eiendomsskatt og KILE er selskapsspesifikke kostnader og skal fortsatt være det.  Eventuelle avgiftsordninger som for eksempel elavgift i Norge er et stortingsanliggende og vil ikke være en del av denne modellen.

Det vil åpenbart være slik at en modell som vi legger fram ikke på alle områder vil være ferdig eltet. Det vil komme opp spørsmål som må tas stilling til og diskuteres. Et av spørsmålene vi ser for oss kan bli diskutert er kundegruppene. Det er lagt til grunn at modellen skal utjevne tariffen for husholdninger, fritidsboliger og mindre næringskunder. Vi forventer diskusjon om modellen og vi vet at enkelte ikke vil ha nettutjevning uansett. Større selskaper på handletokt, som BKK ikke vil løpe etter denne modellen. Men det vil ikke lengre være et gyldig argument å påstå at lik nettleie ikke fremmer effektivitet. Denne modellen gir en sammenheng mellom effektivitet og nettleien som dagen tariffer ikke er i nærheten av. Bare det bør gjøre at myndighetene bør være svært interessert i modellen, sette den på kartet og ta tak i arbeidet med å implementere denne.

Les heile pressemeldinga om effektivitetsmodellen her.

- Det kan også være verdt å nevne at en fusjon mellom Trønderenergi og NTE ville fått en litt annen tilnærming, da NTE er av Norges mest effektive selskaper og dermed ville fått en noe lavere tariff en sin fusjonspartner Trønderengi. Med dagens modell er det paradoksalt nok omvendt. 

I dag er det et spenn mellom høyest og lavest nettleie fra 21,5 øre/kWh til 64,6 øre/kWh. Ett spenn der antall kunder å dele kostnadene på, samt geografiske og topografiske forhold er mest avgjørende. I «effektivitetsmodellen» der det i all hovedsak er avgjørende for tariffen er hvor effektivt et selskap er, vil spennet være mellom 23,8 øre/kWh og 37,3 øre/kWh.  

Mer om modellen, hvordan tariffen regnes ut finnes her i vedlagte notat utarbeidet av konsulentselskapet Poyry.

Effektivitetsmodellen.

- Vi gleder oss til debatten.